Hopp til innhold

Det brikkekvevde båndet fra Snartemo grav V (Agder, ca 500 e.kr.) består av fire biter, to av dem ser ut som endestykker, og lengden er til sammen ca 40 cm. Bredden er ca 5 cm. Arkeolog Bjørn Hougen foreslår (Snartemofunnene, 1935) at det kan ha vært deler av et sverdbandolær. I så fall kan båndet ha vært godt over en meter langt. Er det mulig å gjenskape dette? Her er noen forslag til hvordan man kan gå fram:

  1.  Det er renningen som danner mønsteret. Renningen er nødvendigvis den samme for hele båndet.
  2.  Store deler er båndet er så godt bevart at det kan gjenskapes med god sikkerhet. Ut fra dette kan man si en god del om Snartemoveverens valg: a) Figurene er dynamiske/roterende. b) Båndet har en rytme, stor figur, to små, stor, to små. c) De store figurene er enten gule eller røde (gule figurer blir røde på baksiden og omvendt, grønne blir blå), det samme gjelder de små figurene, med ett unntak. d) Gjentakelser forkommer, men hovedregelen er at alle figurene er forskjellige.
  3. Holder man seg innenfor disse reglene, er neste skritt å dikte nye figurer. Roterende geometriske figurer forekommer mange steder og til ulike tider, de ligger mer eller mindre i teknikken. Man kan hente stoff fra samme område og periode, men det må også være lov å bruke for eksempel europeiske kirkestekstiler eller latviske bånd. Men det er ikke så stor frihet som det kan høres ut som - teknikken og båndets bredde setter klare grenser for hva slags figurer som kan brukes (hvorfor faller det litt for langt å forklare). Disse begrensningene gjaldt for Snartemoveveren også.

Nå er det jo slett ikke sikkert at det var et sverdbandolær. Men om det var det, ser mitt forslag slik ut (både for- og bakside er med):