Vevd i Njardarheim, vikinglandsbyen i Gudvangen.
Brikkevevd bånd fra Vangsnes, Sogn og Fjordane
B5625, Vangsnes, Sogn og Fjordane, tilhører Universitetsmuseet i Bergen. Funnet består av en rekke tekstilfragmenter, deriblant snorer, to biter av et plissert stoff og 2 vevde bånd. Dette funnet blir ofte nevnt i forbindelse med det danske Køstrupfunnet, fordi det inneholder plissert stoff. Blå farge både i kjolen og båndet, og brosjeringsteknikken som er brukt, utført i ull, er lik.
Båndet fra Vangsnes består av 4 biter, til sammen ca 10 cm, med tydelig avtrykk av en skålspenne. Skal man få dette til å bli en kjole (som er planen), trengs det en del gode gjetninger!
Her er et bilde av originalen sammen med forslag til replika. Figurene som er bevart er i god stand, mellom dem er det tydelige huller etter lignende figurer, kanskje brosjert i lin?
Grindvev fra Fana
Båndvevgruppen i Fana husflidslag har jobbet flittig i snart 4 år - først med bånd til fanatrøye, så med gamle belter, stakkaband, fatlaband, lueband. roggeband.. Lurer du på hva alt dette er, kan du bestille heftet vårt på fanatroyer@gmail.com. Betal samtidig 190 kr til fanatrøyekontoen 3418 21 06021 eller fanatrøyeVippsen 506215, så sender vi heftet i posten.
Boken bestilles på samme måte, den koster 400 kr tilsendt.
Sverdbandolær?
Det brikkekvevde båndet fra Snartemo grav V (Agder, ca 500 e.kr.) består av fire biter, to av dem ser ut som endestykker, og lengden er til sammen ca 40 cm. Bredden er ca 5 cm. Arkeolog Bjørn Hougen foreslår (Snartemofunnene, 1935) at det kan ha vært deler av et sverdbandolær. I så fall kan båndet ha vært godt over en meter langt. Er det mulig å gjenskape dette? Her er noen forslag til hvordan man kan gå fram:
- Det er renningen som danner mønsteret. Renningen er nødvendigvis den samme for hele båndet.
- Store deler er båndet er så godt bevart at det kan gjenskapes med god sikkerhet. Ut fra dette kan man si en god del om Snartemoveverens valg: a) Figurene er dynamiske/roterende. b) Båndet har en rytme, stor figur, to små, stor, to små. c) De store figurene er enten gule eller røde (gule figurer blir røde på baksiden og omvendt, grønne blir blå), det samme gjelder de små figurene, med ett unntak. d) Gjentakelser forkommer, men hovedregelen er at alle figurene er forskjellige.
- Holder man seg innenfor disse reglene, er neste skritt å dikte nye figurer. Roterende geometriske figurer forekommer mange steder og til ulike tider, de ligger mer eller mindre i teknikken. Man kan hente stoff fra samme område og periode, men det må også være lov å bruke for eksempel europeiske kirkestekstiler eller latviske bånd. Men det er ikke så stor frihet som det kan høres ut som - teknikken og båndets bredde setter klare grenser for hva slags figurer som kan brukes (hvorfor faller det litt for langt å forklare). Disse begrensningene gjaldt for Snartemoveveren også.
Nå er det jo slett ikke sikkert at det var et sverdbandolær. Men om det var det, ser mitt forslag slik ut (både for- og bakside er med):
Snartemo V-båndet (Agder, 500 e.kr)
Snartemobåndet består av fire biter i forskjellige størrelser, to av dem ligner endestykker. Setter man dem sammen, blir båndet bortimot 40 cm. Om det har vært lengre vil vi jo aldri få vite sikkert. Siden jeg begynte å se på dette for 3-4 år siden, har tolkningen min blitt endret flere ganger, og selv om dette er den siste så langt, er det nok en viss fare for at det kan komme nye versjoner senere. Man blir liksom aldri helt sikker.
Frimann i Njardarheimr
Slutt på å være veveslave, nå er jeg frimann! I Njardarheim, vikinglandsbyen i Gudvangen i Sogn. Man sover som en stein i vikinghusene. Når solen dukker opp over fjellet er det som om en varmelampe blir skrudd på, og været og himmelen forandrer seg hele tiden. Turistene tusler omkring midt på dagen, men morgen og kveld er det stille. Det blir en ukes opphold nå og da, masse arbeidsro og hyggelig selskap.
Kopier av brikkevev fra norsk jernalder
Improvisasjonsvev over Øvre Berge-båndet
Middelaldermarked på Bergenhus
