Hopp til innhold

Nålebinding

Om teknikken

Lære om historie, forstå historie - men hvorfor ikke delta? Bruke hendene på samme måte som folk har gjort før, og prøve ut historiske objekter i vår egen hverdag. Historisk håndverk gir innsikt.

Klesfunnene fra vikingtiden er sparsomme, og det er usikkert i hvilken utstrekning nålebinding har vært brukt. De eldste funnene er fra tidlig middelalder, og teknikken serut til å ha levd uavbrutt opp til 1800-tallet i Norge. Nålebinding er både tidkrevende og garnkrevende, og vi antar at dette var eksklusive varer i eldre tid. Mer vanlig var det å sy sammen vevde stoffbiter til luer og strømper.

Nålebinding forbindes gjerne med Skandinavia, og særlig Sverige. Men tradisjonene er rike også i Finland og Russland. Hvem som har lært hva av hvem kan vi bare fantasere om.

På norske museer finnes en del nyere norske objekter, særlig votter, strømper og tåhetter. Noen av vottene er rikt broderte, og strømpene, som gjerne er fra Nord-Norge, rekker langt oppover lårene! Disse kan du se ved å søke på "nålebinding" på digitalt museum, se på www.digitalmuseum.no.

Nordiska museet i Stockholm har bilder i den svenske versjonen, søk på "nålbindning" på www.digitalmuseum.se.

Nålebinding er fastere enn strikking, og man kan få til fine fasonger. Votter, luer, pulsvanter og vesker er nyttige ting du kan lage. Større plagg går også bra dersom du er ivrig og tålmodig nok.

Velkommen blant entusiastene!

 

Sting og funn

Enkle/kompliserte, tette/løse, tykke/tynne, flate/høye…
Det er neppe noen grenser for hvor mange forskjellige sting man kan få til i nålebinding. Prøv! En utfyllende (men ikke fullstendig) liste finner du her:

Navn og notasjon (pdf).

I nålebindingsheftet har jeg gjennomgått de variasjonsmulighetene jeg kjenner. Ytterligere variasjoner gir seg selv ved å kombinere de tingene du kan på nye måter. Alt i alt velger man teknikk ut fra formål og garntype - jo flere masker på nålen, jo tettere og tykkere binding.

Funn
Det er funnet nålebindingsarbeider så å si over hele verden, og langt tilbake i tid: Midtøsten, Egypt, Kina, Sør-Amerika, Russland, Tyskland, England og hele Norden. De enkleste stingene er nærmest universelle - forutsatt at nål og tråd fantes. Det finnes arkeologiske funn fra utgravninger, gjenstander levert til museer eller funn i form av levende tradisjoner. Det har vært vanlig å gi de ulike stingene navn etter stedet der teknikken ble funnet, og når man har flere funn blir det gjerne flere navn. Norske nålebindere vil gjerne velge navn etter norske funn, men de svenske velger etter tilsvarende svenske funn osv.

I nålebindingsheftet har jeg laget navn som beskriver stingene som er vist. Velg selv hvilke navn og sting du vil holde deg til.

To-plukk — Korgen — Mammen
Dette stinget er svært utbredt, både i eldre og nyere tid. Fra nyere tid i Skandinavia har det særlig vært bruk til ullplagg. Her er noen forekomster:

  • Egypt: Ullsokker fra 4-600-tallet e.Kr.
  • Arabisk silkelue fra 8-900 e.Kr. funnet i Antinoe
  • Iran: Sko for lavere klasser, nyere tid
  • Danmark: Praktbånd til drakt i gullbroderi, 900-tallet e.Kr. funnet i Mammen, Viborg.
  • Sverige: Possementarbeide i sølvtråd, Birka, og sokk (sen middelalder), Uppsala.
  • Finland: Fragmenter av sokker eller votter fra vikingtiden
  • Tyskland: Fragmenter funnet i Hildenbach, sammen med vante fra 12-1400-tallet e. Kr.
  • Norge: levende tradisjon påvist av Odd Nordland på 1950-tallet i Korgen ved Mosjøen.

Plukke en bak tommelen — Oslo — Lund
Denne teknikken er også svært utbredt. Det er funnet flere eldre votter, men i nyere tid er dette og lignende sting helst å finne i melkesiler og lignende utført i kuhår.

  • Norge: Vott, funnet i Oslo og datert til ca år 1000 e.Kr (grunnleggingen av Oslo)
  • Island: Vott, 900-tallet e.Kr
  • Finland, fragment av votter fra 1200-tallet e.Kr.
  • Peru: gjenstander fra før den spanske invasjonen
  • Sverige: Vott, Lund, datert ca 13-1400 e.Kr.
  • Levende tradisjon i Danmark (funnet av Margrethe Hald på 1950-tallet)

Plukke 3 bak tommelen — Brodén
Da Märtha Brodén utga sin bok om nålebinding på 1970-tallet, var det et pionerarbeid som ga nålebindingsteknikken en ny oppblomstring. Teknikken hun viser i boken er en variant av de to ovenfor, med 2 bindemasker og 3 masker bak tommelen. I Norge er denne teknikken først og fremst påvist i votter fra Valle i Setesdal, men i Sverige har den vært svært utbredt.

To-plukk med vri — Dalby
Et par vakkert broderte votter fra Dalby i Värmland, Sverige, har gitt dette stinget navn. I Norge er stinget påvist i et par lange ullsokker fra Rødøy på Helgeland og i votter fra Telemark (Nordland s. 62-63).

To-plukk med to på tommelen — Suomeksi
I Finland har man brukt en del svært tette teknikker. Med to på tommelen i stedet for en, som i vanlig to-plukk/Korgen-sting, får du en tykk og tett binding som kalles Suomeksi — finsk. Pyöräyttäen, som betyr vridd, er en variant med vridd maske. Venäjäksi — russisk — er en tynnere binding som er svært tett.

York
Sokk funnet i Coppergate, York, datert til ca år 1000 e.Kr. Dette er en enkel binding, i likhet med Saltdal-stinget, som er funnet på en ullsokk fra Saltdal, Nordland fra nyere tid.

Åsle
Åsle-votten, som ble funnet i en myr i Åsle, Sverige, er berømt av to grunner: den har en veldig spesiell teknikk, og man trodde, etter pollenanalyser, at den var fra 300-tallet e.Kr. Det siste ble senere tilbakevist av karbonanalyser, og den er nå datert til 1510-1640. Teknikken er imidlertid den samme, usedvanlig tykk og myk og svært ulik andre nålebindingsteknikker vi kjenner.

Omani
Dette stinget er komplisert, og må utføres i to ledd for å få trådene til å ligge som de skal, og radene blir veldig høye.

Kilder

  • Nordland, Odd: Primitive Scandinavian Textiles i Knotless Netting, Oslo University Press 1961>
  • Hald, Margethe: Ancient Danish textiles from bogs and burials : a comparative study of costume and Iron Age textiles
  • Brodén, Märtha: Nålbindning, LT 1974
  • Westmann, Berit: Nålbindning, 12 varianter, Väsmanlands Läns Hemslöydsförbund 2001
  • Peterson, Maria: Häfte 08, http://filehill.se/search.do?query=n%E5lbindning
  • Mellgren, Nusse: Nålbindning, The easiest, clearest ever guide, 2008
  • Andersson, Eva: Nålbindning. Historisk og modernt i Stockholms Län, Länshemslöydkonsulenterna 2009
  • Bernhard Nadelbinden, http://www.nadelbinden.de.vu/
  • Nalbinding stiches, http://wirenstring.200u.com/nalbinding/
  • Ragnhild Dahl, http://www.ragnhilddahl.no/
  • Louise Ström, http://www.spangmurs.se/