Hopp til innhold

En kappe er et rektangulært stykke stoff til bekledning - og da handler det ikke bare om å holde seg varm, men også å vise hvem man er. Kappekanten kan veves samtidig med stoffet, men i dette tilfellet skal den sys på i ettertid. Båndet er vevd sammen i hjørnene og avsluttet med fletter og knuter. Plantefarget ullgarn.

Replika er kopi av et arkeologisk funn, for eksempel Snartemo V. Snartemofamilien er mønstre i samme teknikk og stil, men fantasi - ikke kopi. Snartemoveveren, som var virksom på 500-tallet, hadde nok en lang læretid, og det er lurt å øve teknikken på et smalere bånd før man setter i gang med Snartemo V. Her er et nytt mønster som er halvparten så bredt.

Snartemofamilien_21

For noen er svastikaen en lykkebringer, for andre er den ond. Vanskelig å dokumentere, begge deler. Faktum er at den tilhører norsk kulturhistorie gjennom flere tusen år, vi finner den i jernaldertekstiler, kirkekunst og folkedrakt.

Jeg tror betydningen av et symbol ligger i kulturen, inni hodet på betrakteren, ikke i symbolet selv. Det er ingen grunn til å være redd dem. De er spennende å se på, kan varieres i det uendelige og er morsomme og utfordrende å veve.

Bildet er et utsnitt av en serie Vangsnesbånd-tolkninger, som forhåpentig kommer til å vandre omkring på vikingkjoler i historiereisemiljøet.

Antinopolis ble grunnlagt av keiser Hadrian år 310 e.kr. På slutten av 1800-tallet var det utgravninger der, og to orientalske ridedrakter, dater til ca år 600, er nå eid av Museum für Byzantinische Kunst i Berlin. Sommeren har gått med til å kopiere to brikkevevde bånd fra en av draktene. De skal sys på en ulltunika og vandre omkring i tidsreisemiljøet.

B5625, Vangsnes, Sogn og Fjordane, tilhører Universitetsmuseet i Bergen. Funnet består av en rekke tekstilfragmenter, deriblant snorer, to biter av et plissert stoff og 2 vevde bånd. Dette funnet blir ofte nevnt i forbindelse med det danske Køstrupfunnet, fordi det inneholder plissert stoff. Blå farge både i kjolen og båndet, og brosjeringsteknikken som er brukt, utført i ull, er lik.

Båndet fra Vangsnes består av 4 biter, til sammen ca 10 cm, med tydelig avtrykk av en skålspenne. Skal man få dette til å bli en kjole (som er planen), trengs det en del gode gjetninger!

Her er et bilde av originalen sammen med forslag til replika. Figurene som er bevart er i  god stand, mellom dem er det tydelige huller etter lignende figurer, kanskje brosjert i lin?

Båndvevgruppen i Fana husflidslag har jobbet flittig i snart 4 år - først med bånd til fanatrøye, så med gamle belter, stakkaband, fatlaband, lueband. roggeband.. Lurer du på hva alt dette er, kan du bestille heftet vårt på fanatroyer@gmail.com. Betal samtidig 190 kr til fanatrøyekontoen 3418 21 06021 eller fanatrøyeVippsen 506215, så sender vi heftet i posten.

Boken bestilles på samme måte, den koster 400 kr tilsendt.

Det brikkekvevde båndet fra Snartemo grav V (Agder, ca 500 e.kr.) består av fire biter, to av dem ser ut som endestykker, og lengden er til sammen ca 40 cm. Bredden er ca 5 cm. Arkeolog Bjørn Hougen foreslår (Snartemofunnene, 1935) at det kan ha vært deler av et sverdbandolær. I så fall kan båndet ha vært godt over en meter langt. Er det mulig å gjenskape dette? Her er noen forslag til hvordan man kan gå fram:

  1.  Det er renningen som danner mønsteret. Renningen er nødvendigvis den samme for hele båndet.
  2.  Store deler er båndet er så godt bevart at det kan gjenskapes med god sikkerhet. Ut fra dette kan man si en god del om Snartemoveverens valg: a) Figurene er dynamiske/roterende. b) Båndet har en rytme, stor figur, to små, stor, to små. c) De store figurene er enten gule eller røde (gule figurer blir røde på baksiden og omvendt, grønne blir blå), det samme gjelder de små figurene, med ett unntak. d) Gjentakelser forkommer, men hovedregelen er at alle figurene er forskjellige.
  3. Holder man seg innenfor disse reglene, er neste skritt å dikte nye figurer. Roterende geometriske figurer forekommer mange steder og til ulike tider, de ligger mer eller mindre i teknikken. Man kan hente stoff fra samme område og periode, men det må også være lov å bruke for eksempel europeiske kirkestekstiler eller latviske bånd. Men det er ikke så stor frihet som det kan høres ut som - teknikken og båndets bredde setter klare grenser for hva slags figurer som kan brukes (hvorfor faller det litt for langt å forklare). Disse begrensningene gjaldt for Snartemoveveren også.

Nå er det jo slett ikke sikkert at det var et sverdbandolær. Men om det var det, ser mitt forslag slik ut (både for- og bakside er med):

Snartemobåndet består av fire biter i forskjellige størrelser, to av dem ligner endestykker. Setter man dem sammen, blir båndet bortimot 40 cm. Om det har vært lengre vil vi jo aldri få vite sikkert. Siden jeg begynte å se på dette for 3-4 år siden, har tolkningen min blitt endret flere ganger, og selv om dette er den siste så langt, er det nok en viss fare for at det kan komme nye versjoner senere. Man blir liksom aldri helt sikker.

Last ned mønster/Download pattern