Randi Stoltz

To-tre måneders arbeid; ull, plantefarger, brikkevev. Vevd av Randi Stoltz, foto Alf Edgar Andresen.

 

 

 

 

En liten bok med moralske dyrehistorier og illustrasjoner, skrevet ca. 100-200 e.Kr., kanskje i Egypt? Manuskriptet ble siden kopiert og utviklet til det vi kjenner som bestiarier fra middelalderen. Jeg har vevd noen av historiene i sysilke og samme teknikk som to bånd fra 1100-tallet, Stola og Manipel fra Arlon, som også beskriver trær og dyr. Pelikanen (nederst) dreper ungene sine, men vekker dem til live igjen på den tredje dagen med bloddråper fra eget bryst, fortsatt et kjent gjenoppstandelsestema i kirken. Reven spiller død for å lokke til seg byttet. Peridexiontreet (nest nederst) beskytter duene med sin skygge, mens den sultne dragen venter på solsiden. Ørn, ravn, ulv, hjort og løve er også med.

I mai 2025 kom heftet om de brikkevevde båndene fra Snartemo V og Øvre Berge ut - skrevet av Samuel Høiland, Rasmus Twisttmann Jørgensen og meg og utgitt av Vest-Agdermuseet, For min del ligger det minst 10 års arbeid og et utall vevetimer bak, så dette er jeg veldig glad for! Kjøp det gjerne i Vest-Agdermuseets nettbutikk.

De fire båndfragmentene som ble funnet fra Snartemo i Agder i 1933 er datert til ca år 550. Det eneste vi kan si med sikkerhet om fargene er at en av dem har vært vaid-blå, og at tverrstripen i endene har vært krapp-rød. Rødfargen i renningen er basert på naturlig pigmentert garn, så den er en liten nøtt - i likhet med rødfarger i mange andre arkeologiske funn. Denne tolkningen baserer seg på studier av originalen, fargeanalyser og generell fargekunskap - eller skal vi kalle det kvalifiserte gjetninger? Mønsteret er delvis fra originalen og delvis gjetning på hvordan de tapte delene kan ha sett ut.

Hvis dette skal være et sverdbandolær, for eksempel til en 500-talls leke-kriger (reenactor), må det være en kjempe, for båndet ble hele 180 cm. Jeg har vevd dette mønsteret utallige ganger, så nå ville jeg ha litt forandring og byttet om på fargene. Det er overraskende å se hvor mye fargene gjør med mønsteret - det blir alltid forskjellig.

 

I det siste har vi eksperimentert med farger i Snartemo V- båndet, og vi har analysert innslagsstripene på endene. Nyere fargeanalyser fastslår at trådene vi hittil har tolket som røde, er naturlig pigmenterte fibre. De ser oransje ut på originalen, en farge man kan få ved å bleke brunt garn. Eller ved å bruke andre fargestoffer. Lysegrønn var ikke så vellykket, kontrasten ble for svak, så neste gang blir det mørkegrønn.

Sjøuhuret quinotaurus har oksehode og fiskehale, og er nevnt i Fredegar (ca. 650). Han er ifølge myten merovingerdynastiets stamfar. Dronningen til frankerkongen Chlodio ble befruktet da hun tok seg et bad i sjøen, og fødte Merovech, som regnes som far til kong Childeric I. Båndet er inspirert av myten og av gjenstander fra Childeric I's grav, som blant annet inneholdt ca 300 innsekter i gull.

Båndfragmentet fra Veien (C348, Buskerud, ca. år 400) er montert på et stykke stoff med rød floss. Selv om fargene er borte, er det mulig, om man kjenner teknikken godt, å analysere stingene i veven og komme opp med en ganske bra gjetning. Det forutsetter svært gode bilder - takk til Kulturhistorisk museum i Oslo og Unimusportalen. Jeg har laget et tolkningsforslag, og håper noen kan bruke det til historiske klær.

C348 (Interpretation and pattern in English)

Fly som en fisk. Bli frisk som en fugl.

I folkevandringstiden kunne brikkekveverne lage kjempefine dyr - uten mønster. Jeg har øvd meg litt hver dag, fra juli 2019 til februar 2020. Dyrene er geometriske, satt sammen av linjer og flater. De formes underveis i vevingen av teknikkens rytme, flatens begrensning og veverens innfall.

Takk for inspirasjon til brikkevevde bånd fra Evebø og Snartemo, tegninger fra Alfred (6 år) og Åsmund (3 år), fugleboken, snartemosverdet, brakteater og andre metallgjenstander, Asger Jorn m.fl. (Fuglen, dyret og mennesket i nordisk jernalderkunst) og Johan Adetorp (De guldglänsande ryttarna.  C-brakteaternas ikonografi i ny belysning).